Publisert: 14. juni 2020 i Haugsunds Avis
HAUGALANDET: –
Tilfeldig? Nei, det er ingenting tilfeldig med at vi satser her.
På møterommet i Berge Sags lokaler i Berg-senteret på Raglamyr har konsernsjef Rolf Louis Sjursen akkurat fått fram kartet over Haugalandet.
I forkant har han sammen med prosjektutvikler Rune Selle Pedersen hatt en kort gjennomgang om hva Berge Sag handler om. Kartet som nå pryder storskjermen trenger ikke mye utfyllende informasjon.
De røde ringene markerer pågående og planlagte prosjekter. Når de alle presenteres samlet på denne måten, er det helt åpenbart hvor Berge Sag satser.
De fleste ringene er plassert i det samme området omtrent midt i kartet. De ringer inn prosjekter på Spanne, Moksheim og Vormedal på Karmøys fastlandsside.
Det er, som Sjursen allerede har vært inne på, langt fra tilfeldig.
– Det er jo her folk vil bo, legger han forklarende til.
Bygger tett og lavt
Berge Sag-gruppen er den største hytte- og boligbyggeren på Haugalandet. Det viser bokstavelig talt igjen i flere av de store områdene som er bygget ut i regionen vår de siste årene.
Om du vet hva du skal legge merke til, ser du kjapt om Berge Sag er involvert i prosjektene.
Konsernsjef Sjursen oppsummerer stilen og filosofien:
– Tett og lavt, kaller vi det.
Med tett og lavt mener de en blandet bebyggelse bestående av eneboliger, rekkehus og toetasjes leilighetsbygg, framfor store og massive boligkompleks.
– Høyt og tett er ikke noe for oss. Vi tror ikke barnefamilier og unge folk her på Haugalandet er så interesserte i å bo på den måten, sier Rune S. Pedersen.
Han har vært med på å utvikle en rekke av prosjektene som selskapet har satt i gang de siste årene. Pedersen forteller at de følger noenlunde samme mal i boligfeltene som bygges ut.
– Leiligheter utgjør rundt 30 prosent av områdene vi utvikler. Resten er familieboliger i alle mulige varianter – som rekkehus, enebolig i rekke eller eneboliger. Det er en oppskrift vi har hatt bra suksess med.
Flest unge flytter inn
Suksessoppskriften ser ut til å tiltrekke seg en spesiell kjøpergruppe.
Pedersen forklarer:
– Rundt 90 prosent av boligkjøperne våre er i de yngre årsklassene, sier han.
Det handler da både om småbarnsfamilier, par som ennå ikke har fått barn, og single som er på jakt etter sin første bolig.
En fellesnevner er at mange av dem er førstegangskjøpere, spesielt de som kjøper leilighet.
– For småbarnsfamiliene er det ofte viktig om å komme til nabolag der det også bor andre barn. Det er ikke garantert dersom familiene flytter inn i eldre nabolag, sier Pedersen.
Fastlands-Karmøy øker mest
Debatten om Fastlands-Karmøys framtid har blusset opp igjen etter at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i mai ba Karmøy kommune om ny utredning av kommunestrukturen.
Som vanlig skaper det reaksjoner når Fastlandet settes i spill. Området er attraktivt. Det er her folketallet i Karmøy har vokst mest de siste årene.
Befolkningsutviklingen i grunnkretsene på Fastlandet de siste 25 årene, viser en økning i folketallet på 42 prosent (fra 6.106 i 1995 til 8.697 i 2019).
Bjøllehaugen på Vormedal har fått flest nye innbyggere i denne perioden (se faktaboks). Grunnkretsen har est ut etter at byggefeltet ble etablert tidlig på 1980-tallet, og omfatter nå også området nord og vest for selve haugen – altså Skuggaberg, Moksheimåsen og Moksheimtunet helt nord til Coop Extra-butikken ved Vormedalsvegen.
Siden 1995 har Berge Sag bygget 282 enheter i Bjøllehaug-kretsen, 274 av dem er solgt. Ser vi hele Fastlands-Karmøy under ett, har Berge Sag bygget 363 enheter, 347 av dem er solgt.
– I gjennomsnitt bor det cirka to personer i hver enhet/bolig. Så ja, vi føler at vi har bidratt til befolkningsveksten på Fastlands-Karmøy, forteller Sjursen.
De har ingen planer om å gi seg nå. Berge Sag har mer er på gang i dette området. Mye mer.
– Ja, i tillegg har vi jo Soldalen på Vormedal som er lagt ut for salg, med sine vel 65 enheter. Det planlegges ytterligere cirka 30–40 enheter på Spanne, samt 70–80 på Moksheimtunet/Mølleparken, forteller Pedersen.
Og da har han ikke engang begynt å snakke om Kolnes, hvor det planlegges 1.700 boliger i de neste årene.
Grunnkretsene i Karmøy kommune som øker mest:
Bjøllehaugen (Vormedal) 1995: 1.060 2019: 1.711 (+ 651)
Eike (Kolnes) 1995: 1.011 2019: 1.612 (+ 601)
Vormedal (Vormedal) 1995: 509 2019: 1.089 (+ 580)
Åkrehamn (Åkrehamn) 1995: 615 2019: 1.171 (+ 556)
Østremneset (Kopervik) 1995: 615 2019: 1.171 (+ 556)
Spanne (Norheim) 1995: 768 2019: 1.304 (+ 536)
Årvold (Åkrehamn) 1995: 463 2019: 822 (+ 359)
Østrem (Kopervik) 1995: 463 2019: 822 (+ 359)
Tjøsvoll øst (Åkrehamn) 1995: 668 2019: 1.021 (+ 353)
Nordre side (Kopervik) 1995: 668 2019: 1.021 (+ 353)
Kort vei til alt
– Det er jo her folk vil bo, har Rolf Sjursen allerede forklart om Berge Sags satsing.
Det begynner etter hvert å bli åpenbart. Men hvorfor synes så mange at boligprosjektene på Fastlands-Karmøy er så attraktive?
Rolf Louis Sjursen og Rune Selle Pedersen trekker fram flere årsaker:
– Nærhet til skoler, turområder og Oasen. Godt bomiljø og trygge oppvekstvilkår. Dette har vist seg å være en type bebyggelse folk vil ha, og de får kjøpt boligene til en ok pris, sier Sjursen.
– Fastlands-Karmøy er sentralt plassert i forhold til det meste på Haugalandet. Det er kort avstand til sentrum, Raglamyr og næringsområdet på Norheim. Det er heller ikke langt å kjøre til Karmøy om du jobber der. Setter du deg i bilen, når du det meste innen ti minutter, sier Pedersen.
Hvor kommer så boligkjøperne fra?
Sjursen begynner med å trekke linjene tilbake til perioden 1960-1990, tiårene da Haugesunds innbyggertall lå stabilt rundt 27.000.
– Dette var år da mange haugesundere, da spesielt de unge, flyttet rett over kommunegrensen for å finne seg et sted å bo. De har fått barn som nå selv skal ha et sted å bo, og da er det mange av dem som ønsker å bo i nærheten av der de selv vokste opp, forklarer han.
– Jeg har inntrykk av at det også i dag er en god del haugesundere som flytter hit. For de unge betyr ikke kommunegrensene så mye når de velger bolig; da spiller det ikke så stor rolle om man bor i Skåredalen, Kolnes, Spanne eller Vormedal, føyer Pedersen til.
Raske svar fra Karmøy
– Betyr kommunegrensene noe for dere utbyggere, da?
Duoen tar en diplomatisk kunstpause før de svarer:
– Nei, hva skal vi si til det, sier Pedersen.
– Vi kan vel si at vi opplever stor forutsigbarhet når vi jobber med prosjekter i Karmøy kommune. Ta Lynghaugen på Vormedal, for eksempel. Fra vi skrev under avtalen med grunneierne tok det bare ett år før vi kunne begynne å bygge. Da hadde vi regulert området, laget tekniske planer og programmert boligmiksen, sier Sjursen.
Kollega Pedersen understreker betydningen av at prosessene ikke drar ut i tid.
– Vi regulerer og prosjekterer samtidig områdene våre. Det sparer oss for en god del tid, ja, gjerne så mye som trekvart år, forteller han.
Prosjektutvikleren legger ikke skjul på at det er tilfredsstillende å se områdene han har fulgt fra teorien på tegnebrettet reise seg til å bli byggefelt fulle av liv.
– Absolutt. Det er givende å få være med på å skape gode bomiljøer, sier han
_____________________________________________________________________________
